Her er en kort andakt om Bibelen,

Åste Dokka leser forordet til sin bok "Leve vanskeligere". Denne boken skal vi lese i den kommende digitale lesesirkelen.

Vi har som mennesker mistet vår rytme. I tidligere tider hadde kristne sin tidebønn som fulgte dagens rytme. Jeg ønsker at vi skal oppdage at kristendommen er en måte å leve livet på. La oss stoppe opp i hverdagen og oppdage Guds nærvær. Fremover vil jeg presentere keltiskinspirerte tidebønner. Jeg begynner med kveldsbønnene, fordi de er enklest for oss å følge. La oss gå til ro med Gud, når solen daler i vest og dagen rundes av. Bruke et øyeblikk til å tenke på Gud, takke han og be om velsignelse. Herren velsigne deg.

Hvillken kraft ligger i tilgivelsen, også for den som er krenket, og hva bør du gjøre for å gå videre i livet.

I dag vil jeg fortelle dere litt om kraften som ligger i tilgivelse. Pax

La oss be en kort bønn sammen for et nytt år.

«Det hev ei rose sprunge» er det nynorske namnet på den folkelege tyske julesongen «Es ist ein Ros entsprungen» frå kring 1587. Teksten tek utgangspunkt i Jesaja 11,1: Ein kvist skal skyta opp frå Isais stubbe, og eit skot skal spira fram frå hans røter.[1] Den mest utbreidde tonen er opphavleg ei tysk vise frå 1400-talet som vart arrangert som firstemmig korsats av Michael Praetorius i 1609. Denne korsatsen dannar grunnlaget for harmoniseringa som er brukt i Norsk Koralbok[2] Den omsetjinga som er oftast nytta i Noreg vart gjort av Peter Hognestad i 1919 og 1921. Hognestad omsette dei to fyrste versa av teksten frå 1587, og eitt vers av ein annan tekst, skriven av Friedrich Layriz frå 1844.  Lyd og regi ved Trond Hatlevik Borg Orgelmusikk og ide ved Brunhilde Engelhardt

Et adventsdrama preger Kleppers sang. Stemningsbildet med sang og stjerne (vers 1) følges av et poetisk bilde av Jesus: Han er Gud, barn og tjener. Å tro på ham lover frelse (vers 2). Den tredje strofe begynner med en presserende "tidsannonsering": Natten har ikke bare "trengt inn", men "forsvinner allerede". Hvis du ikke går i stallen nå, kan du gå glipp av miraklet! Så forankrer Klepper denne natten av alle netter i historiens dyp. Helt fra begynnelsen, da "din skyld skjedde" i paradiset, gjelder paktens guddommelige løfte, hvis unike mål er inkarnasjonen av Gud i hans Sønn. Med ordene "... all times run" flyter selv linjen over, fordi ingen poetisk regel skal stoppe denne løpeturen. De to siste strofer forsterker spenningen som allerede ble nevnt i begynnelsen. Lys og mørke er så viktig fordi Gud selv ønsker å "bo i mørket". Han er fortsatt utilgjengelig - og likevel tilgjengelig for bønn. Noen dager før denne sangen, 7. desember 1937, overlot Klepper følgende notat til dagboken sin: "Jeg tror ikke på handlinger. Gud vil leve i mørke, og mørket kan bare gjennombores gjennom bønn." Salmen er spilt inn i Vanylven kyrkje, advent 2020. Regi, lyd og bilde ved Trond Hatlevik Borg. Ide, sang og orgelmusikk ved Brunhilde Engelhardt.

Å kom, å kom Emmanuel er en gammel salme med formodet opprinnelse i en latinsk tekst fra 1100-tallet: Veni, veni, Emmanuel.[trenger referanse] Salmen ble oversatt til engelsk av John Mason Neale i 1851 og ble så oversatt til andre språk. Musikken Veni Emmanuel er en middelaldersk prosesjonshymne brukt blant franske franaiskanernonner.[trenger referanse] Den er senere blitt benyttet i arrangement av Thomas Helmore i 1856. Teksten bygger på mange profetord. Tittelen kommer fra Jesaja 7,14: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel». Imman­u­el er Gud med oss på hebraisk. Lyd: Trond Hatlevik Borg Musikk og sang: Brunhilde Engelhardt

Sunget i Syvde kyrkje av Steinar Arne Nordal. Brunhilde Engelhardt spiller piano. Opptak ved Trond Borg.