Vibeke Pettersen er klinisk spesialist i familieterapi og systemisk praksis med fordypning i psykisk helsearbeid, og har jobbet i rus- og psykiske helsetjenester i 16 år. Hun har skrevet masteroppgaven: «Den reddende engelen – om hvordan søsken av rusavhengige konstruerer sin identitet». Søsken inntar ofte en hjelperrolle og de havner ofte i et krysspress mellom foreldre og søsken. De skal hjelpe sitt søsken med å bli rusfri og så vil de ivareta og beskytte foreldrene og i det har de lett for å glemme seg selv… Og som følge av det kan de få noen plager. MEN: det finnes hjelp å få – og det å møte andre i samme situasjon og det å snakke med noen, det er veldig viktig for å bli kvitt skyld og skam og for å ta gode valg fremover. Vi har med en anonym søster som forteller om hvordan livet har vært for henne.

I Trondheim ligger en «ukjent skatt» for oss som er berørt av andres rusbruk: Lærings- og mestringssenteret (KORUS Midt – St. Olavs hospital). Rita Rødseth har vært rådgiver der i mange år, og deres fokus er på å gi kunnskap for å leve med situasjonen og mestre hverdagen. De setter pårørendes behov på dagsordenen ved å tilby: • kurs (både fysisk og digitalt) • veiledning for enkeltpersoner og par • arrangerer møteplasser hvor pårørende og fagfolk i feltet kan møtes • tilbyr «bålprat» hvor pårørende kan møtes for å snakke ute i naturen De ansatte i Lærings- og mestringssenteret har også god oversikt over hvor pårørende kan henvende seg for å få hjelp for sin egen del – i hele landet. Karin Tuvmarken fra NKS Veiledningssenter har bidratt med kunnskap og erfaring inn i pårørendekursene der, og vet mye om dynamikken i familier som preges av at noen ruser seg. Vi er over 2 millioner pårørende til rusavhengige i Norge. Normalen for mange av oss er å leve i uforutsigbar og utmattende alarmberedskap. Et mareritt som det ikke hjelper å våkne fra. Samtidig skal vi prestere på den jobben vi er avhengig av for å betale regninger og leve livet vårt. Anita Vatland leder Pårørendealliansen som videreformidler statistikk og pårørendes budskap til politikere og arbeidsgivere. Jan-Martin Berge er spesialist i klinisk psykologi med fordypning i arbeidspsykologi – og har lang erfaring fra både offentlig og privat virksomhet. Tusenvis har også hørt hans foredrag, Akademisk stand-up, hvor arbeidsglede, hverdagsmestring og mentale muskler er i fokus. Her deler de sin erfaring med hvordan arbeidsgivere kan lykkes – og mislykkes – i å møte sine medarbeidere som er pårørende til rusavhengige.

Er du mor eller fra til en ungdom mellom 15-25 som har rusutfordringer? Vi vil jo helst verken se det eller innse det, men rundt omkring i Norge opplever foreldre at deres ungdom har en bekymringsfull bruk av rusmidler. Fortvilelse, frustrasjon, sinne, bekymringer, maktesløshet og skam er noen av følelsene som ofte går igjen. Parenthood rus er et pilotprosjekt i samarbeid med KORUS Øst (Kompetansesenter for Rus) hvor foreldre i blant annet Nordre Follo kommune vil få møte andre foreldre i åtte uker. Erfarne fagpersoner inviteres inn i hver samling, og deltakerne vil få dele sine tanker og erfaringer innenfor temaer de selv har valgt. Målet med prosjektet er å undersøke om foreldre til unge med rusutfordringer opplever det meningsfullt å møte andre foreldre i samme situasjon.

Vi er over 2 millioner pårørende til rusavhengige i Norge. Normalen for mange av oss er å leve i uforutsigbar og utmattende alarmberedskap. Et mareritt som det ikke hjelper å våkne fra. Samtidig skal vi prestere på den jobben vi er avhengig av for å betale regninger og leve livet vårt. Anita Vatland leder Pårørendealliansen som videreformidler statistikk og pårørendes budskap til politikere og arbeidsgivere. Jan-Martin Berge er spesialist i klinisk psykologi med fordypning i arbeidspsykologi – og har lang erfaring fra både offentlig og privat virksomhet. Tusenvis har også hørt hans foredrag, Akademisk stand-up, hvor arbeidsglede, hverdagsmestring og mentale muskler er i fokus. Her deler de sin erfaring med hvordan arbeidsgivere kan lykkes – og mislykkes – i å møte sine medarbeidere som er pårørende til rusavhengige.

Pårørende blir syke og uføre av den uforutsigbare og utmattende alarmberedskapen vi konstant står i. Og hvilke symptomer får vi? Egil Nordlie har forsket på dette og funnet seks konkrete symptomer. Behandling av pårørende har en lang historie ved Borgestadklinikken, som var den første institusjonen i Norge som faktisk hadde et formalisert behandlingstilbud til pårørende. Bakgrunnen for at behandlingen ble igangsatt var forståelsen av at rusproblemets omfang og konsekvenser ikke bare kunne forstås som et individuelt problem, men som et problem som berørte og belastet pårørende og nettverket. Egil var legen med det medisinske ansvaret, mens Siv Merete Myra hadde behandleransvaret. I denne episoden deler de deres erfaring med hvordan pårørende påvirkes både relasjonelt, fysisk og psykisk, samt hva som kan bidra til at vi opplever bedring og mestring.

Bjørg Thorhallsdottir er kunstneren som med sin hjertevarme beriker oss med sine ærlige, inspirerende ord, vakre bilder og magiske øyeblikk i Bjørgs Univers. To ganger har hun fått erfare hvordan livet kan være som kjæreste til en rusavhengig. Gjennom dette fikk hun brutalt lære viktigheten av avslutning, sorg og egenkjærlighet. Her deler hun sine tanker om hvordan å overleve i krise, plassere ansvar på rett sted og ta seg selv på alvor for å få et bedre liv. Hun startet HJERTEFRED, arrangementer for at vi alle skal kunne samles i minnene om en som er elsket selv om mennesket ikke lenger er med oss. Arrangementene skjer på Allehelgensdag, og er åpne for alle som har sorg, både for de som er døde og for eksempel for oss som har mistet de vi er glad i til rusen.

Hedvig Montgomery er psykolog med familieterapi som spesialitet, forfatter av bøkene «Foreldremagi» (solgt til hele verden) og podkaster i Aftenpostens «Foreldrekoden». Tor-Magne Bakke er familieterapeut og leder av familiearbeidet ved behandlingsstedet Fossumkollektivet, som tilbyr langtids døgnbehandling til unge rusavhengige via 10 avdelinger rundt i Norge. De jobber målrettet med å involvere de pårørende i behandlingen og støtte dem. Rus berører alltid hele familien, ikke bare den som ruser seg. Å snakke med barna i familien om rusproblemene er essensielt, for de merker det uansett hvor mye foreldre forsøke å skåne eller skjule. Så hvordan snakker man med barna? Hvordan opprettholde kommunikasjon med ungdommer som er i ferd med å utforske verden? Og når man er kjæreste med en som ruser seg og samtidig forelder, hvordan håndtere både seg selv og barna? Ting tar tid og det finnes håp. Det å vende fokus mot seg selv og de som er berørt av rusbruken og søke hjelp kan være avgjørende for å klare å stå gjennom det som er vanskelig.

På små steder og på bygda er rusproblemer vanskelige å gjemme vekk. Likevel: Alle vet, men ingen snakker om det. Dette er et stort paradoks. Hvordan er det å skulle overkomme rusutfordringer på slike plasser og hvordan er det mulig å starte hjelpetilbud på steder hvor temaet er så tabubelagt? På besøk i dag har vi ildsjelene Kjell Torstein Hagen og Vidar Starion. Kjell har vokst opp på Gol og har selv følt på kroppen hvordan det er å vokse opp med et rusproblem på et lite sted. Da han fikk utfordringer med rus ble han fort kjent som Klepto-Kjell og var beryktet på bygda. I dag har han imidlertid vært rusfri i 10 år etter å ha gjort en helomvending og har deltatt aktivt i oppstart av flere hjelpetilbud på Gol og i Hallingdal. Blant annet startet han opp seminaret «Hvordan møte personer med psykiske utfordringer og rusutfordringer» som arrangeres for femte året på rad 2.-4.november på Gol. Etter årevis med høyt alkoholforbruk klarte også Vidar å legge om livstilen. I dag har han startet opp A-larm og Snu-gruppe i Hallingdal etter å ha sett hvordan dette fungerte i Drammen. Kjell og Vidar forteller mer om hvordan dette har vært mulig og hvilke utfordringer man står ovenfor ved oppstart av hjelpetilbud på mindre steder. De forteller også om hvordan de har fått mer kunnskap om pårørendes situasjon gjennom de ulike hjelpetilbudene og hva det har gjort med dem.

Hvem skulle trodd at Håvard Paulsen fra NRK Super hadde hatt alkoholproblemer? At han løy da han takket nei til sosiale happenings fordi han hadde planlagt å sitte hjemme og drikke. Ingen. For han sørget jo for å være edru og klar til jobb dagen etter. Før han fikk jobben i NRK og ble rikskjendis ble skulle han heldigvis finne veien til et rusfritt liv ved hjelp av selvhjelpsgruppe og Fontenehuset. Fontenehusene i Norge er rett og slett 20 fysiske hus rundt i landet som tilbyr et fellesskap for samvær og frivillig arbeid for de som sliter psykisk og har ramlet ut av jobb og studier. Fra isolasjon til mestring i hverdagen. Julie har erfaring fra livets opp- og nedturer. Takket være hennes medlemskap på Fontenehuset har hun vært med på å starte podcasten «Psykolosen» og er i dag i gang med å utdanne seg til å bli ergoterapeut og har mer tro på at hverdagen kan endre seg.

Å få en ungdom i hjemmet som ruser seg, det kan skje i alle familier rundt omkring i Norge. Veldig mange ungdommer sier «Det er ikke noe problem og jeg har full kontroll». Men hva når rusbruken blir et problem? Noen ungdommer merker selv at rusbruken har tatt styringen over livet og ber om hjelp. For andre ungdommer er det vanskelig å se og innrømme at rusbruken kan ha fått negative konsekvenser. De har ingen planer om å slutte selv om familien rundt og venner kan rive seg i håret av fortvilelse over endringene i atferd og holdninger som følger med. Så hvilket handlingsrom har man da? Marianne Ihle jobber i Ungdomskontakten og TIUR (Tidlig intervensjon, unge og rus) i Ringsaker kommune, og Britt Nysveen Skar fra Fossumkollektivet har jobbet med behandling av rusavhengige ungdommer i 25 år og har videreutdanning i rus, psykiatri og kognitiv terapi. Marianne forteller at de i Ringsaker har veldig god erfaring med ruskontrakter og oppfølging av ungdommene med samtaler og påkobling av andre tiltak ved behov. Det kan være fryktelig tøft for foreldre å innse at man har en ungdom med et rusproblem, men nettopp derfor er det viktig å be om hjelp. Det å bli kjent og få til god behandling av ungdommene så tidlig som mulig kan være helt avgjørende. Og akkurat 18-årsdagen er en viktig milepæl: det er dagen da ungdommen selv overtar ansvaret for avgjørelsen om eventuelt å søke om og dra i behandling. I Fossumkollektivet ser de at tidlig behandling nytter. Der jobber de helhetlig med bevisstgjøring rundt avhengighet og rusens funksjon, med kriminell tankegang, psykisk, fysisk, emosjonelt og sosialt. De har fokus på skole eller arbeidspraksis og jobber mye med hva de trenger å få på plass før de flytter ut fra behandlingsstedet. Gjennom medvirkning fra ungdommene selv forsøker Fossum å inspirere og engasjere ungdommene slik at de får eierskap til sin behandling og dermed tilfriskning. Men viktig å komme så tidlig som mulig inn og få erkjennelse om rusproblemet. For jo tidligere man kommer i gang med behandling, jo bedre. For rusmidler påvirker jo hjernen, og høy bruk er spesielt skadelig for ungdommer som fortsatt er i utvikling.