Sosialpolitikken må integreres i all samfunnsmessig aktivitet, i planlegging, i miljøforming, i produksjon, i utdanning, sa statsminister Trygve Bratteli for mer enn 50 år siden. Har vi kommet dit i dag? Selv om vi vet det lønner seg å investere i folk og de fleste er enig i at det gode samfunn må lage plass til alle, har vi fremdeles uløste sosiale problemer i 2022. Fattigdom, dårlige boforhold, ulikhet, arbeidsløshet og ensomhet – for å nevne noe. På dette frokostmøtet diskuteres det norsk sosialpolitikk og sosialt arbeid. Dette arrangementet er en del av lanseringen av notatet "Nye muligheter for sosialpolitikken". Notatet tar for seg utviklingen av sosialpolitikken over tid, og ser særlig på rommet for sosialt arbeid og det offentliges evne til å skape en helhetlig sosialpolitikk. Du lytter til: - Marte Mjøs Persen, arbeids- og inkluderingsminister (Ap) - Sveinung Rotevatn, stortingsrepresentant (V) - Mimmi Kvisvik, forbundsleder i Fellesorganisasjonen (FO) - Ivar Lødemel, professor ved OsloMet - Axel Fjeldavli og Tiril Halvorsen, rådgivere i Tankesmien Agenda og forfattere av notatet Nye muligheter for sosialpolitikken

Mange unge voksne i aldersgruppen 20-24 deltar ikke i valg. De lar være å møte opp i valglokalet. Både ved stortingsvalg og lokalvalg er valgdeltakelsen blant unge voksne lavere enn befolkningen for øvrig. Hvorfor er det sånn? Og hva kan vi gjøre for å øke de unges valgdeltakelse? Notatet «Demokratiguider» er vårt første notat i serien om demokratiets utfordringer i Norge. I dette notatet presenterer vi ordningen med demokratiguider – et av Fredrikstad kommunes mest sentrale og vellykkede tiltak for å øke valgdeltakelsen ved lokalvalget i 2019 og stortingsvalget i 2021. Program: - Trygve Svensson, leder i Agenda, ønsker velkommen - Kommunikasjonsansvarlig i Tankesmien Agenda, Thea Joramo Lysne, presenterer demokratinotatet «Fredrikstadmodellen». - Stortingspresident Masud Gharahkhani innleder om demokratisk deltakelse. - Paneldiskusjon ved: Øyvin Kleven, SSB Martin Stubban, seniorrådgiver i Opinion Trond Øyvind Karterud, kommunikasjonsrådgiver i Fredrikstad kommune Maren Grøthe, stortingsrepresentant (SP) Ordstyrer: Sylo Taraku, rådgiver i Tankesmien Agenda

Den 25.05 arrangerte Tankesmien Agenda en Agenda-frokost om medarbeidereide bedrifter, i samarbeid med Evolutionary Institute, Democracy Collaboration og Mondragon-universitet. Hva er fordelene og ulempene med medarbeidereide bedrifter, og hvordan kan det se ut i praksis? Vi fikk besøk fra det berømte Mondragon-kooperativet i Spania. Mondragon ble stiftet i 1956 av en håndfull arbeidere, og har siden utviklet seg til å bestå av 300 institusjoner og bedrifter som driver med alt fra varehandel til landbruk. Vi fikk også høre om andre eksempler på at ansatte selv eier, blant annet om den lille byen Preston i Nord-England som har fått stor oppmerksomhet for å satse på lokalt eierskap, også kjent som Preston-modellen. I panelet kan du lytte til: Frederick Freundlich, professor Mondragon University Nagore Ipina Larranga, dean of the Faculty of Humanities and Education Sciences, Mondragon Ted Howard, President of The Democracy Collaborative Panel Jerry Lieberman, co-founder Evolution Institute Hilde Nagell, rådgiver I Tankesmien Agenda Ordstyrer: Tiril Halvorsen, rådgiver I Tankesmien Agenda

Krigen mot Ukraina legger et helt nytt press på norsk sikkerhetspolitikk. En farligere og mer usikker verden gjør at vi må stille viktige spørsmål på nytt. Hva er sentrum-venstres svar på en slik utvikling? Hvordan påvirker den nye situasjonen norsk alliansepolitikk, energipolitikk og forsvarspolitikk? Tankesmien Agenda inviterte i samarbeid med Norges offisers- og spesialistforbund partiene på sentrum-venstresiden til å gi sine analyser av situasjonen som har oppstått i kjølvannet av Russlands angrep på Ukraina, og utfordrer partiene på hvilken sikkerhetspolitikk de vil føre fremover. I panelet hører du: Snorre Valen, politisk redaktør i Nidaros Torbjørn Bongo, leder i Norges offisers- og spesialistforbund Åsmund Aukrust, stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet Kari Elisabeth Kaski, stortingsrepresentant fra SV Marit Arnstad, stortingsrepresentant fra Senterpartiet Bjørnar Moxnes, stortingsrepresentant fra Rødt Ordstyrer: Hannah Gitmark, nestleder i Tankesmien Agenda

Dagens regjering har store ambisjoner om å gå fra en lineær økonomi med bruk-og-kast til en sirkulær økonomi basert på tanken om at minst mulig ressurser skal gå til spille og måtte håndteres som avfall. Men sirkulær økonomi handler om mer enn bare resirkulering og avfallshåndtering. Det handler om hele verdikjeden. At man legger til rette for reparasjons-muligheter, forlenget levetid på produktene og klarer å skape noe nytt av brukte ressurser. Hvilke muligheter finnes og hva skal til for at vi skal kunne nå dem? Det skal paneldeltakerne på dette arrangementet drøfte. Tankesmien Agenda arrangerer i samarbeid med LO og Fremtind et frokostmøte om hvordan vi skal oppnå et samfunn som er mer sirkulært. Her vil du få en innsikt i regjeringens arbeid om å skape mer konkret handling i arbeidet med sirkulær økonomi, hvordan handelen kan bli mer sirkulær og hvordan vi kan bruke industrien og innkjøp til mer gjenbruk. Dessuten: Alle skader er sløsing med ressurser. Når vi unngår skader holder vi materialer i loop. Fremtind forsikring er blant landets største forsikringsselskap og arbeider aktivt med klimarisiko, skadeforebygging og sirkulær økonomi, og snakke om hvordan de jobber med dette viktige spørsmålet. Du møter: • Klima- og miljøminister Espen Barth Eide • Forbundsleder Christopher Beckham i Handel og Kontor, Adm.dir Ivar Horneland i Virke • Rådgiver Sindre Kvil i Fellesforbundet, viseadministrerende direktør Anniken Hauglie i NHO • Leder i yrkesseksjon samferdsel og teknisk Stein Guldbrandsen i Fagforbundet, sekretær Are Tomasgard i LO, direktør for bærekraft Kristine Falkgård i Fremtind og fagleder for klima Kjetil Bjørklund fra KS • Adm. Dir Turid Grotmoll i Fremtind

Årets lønnsoppgjør sparkes snart i gang. Hva er bakteppet og utgangspunktet for årets oppgjør? Frontfagsmodellen er selve kjernen i den norske modellen, likevel er det flere som mener den slår skjevt ut for dem. Gjør den det og hva kan i så fall gjøres? Vi spurte partene i arbeidslivet. Politikerne har ingen rolle i selve lønnsoppgjøret, men politikken de fører har likevel stor betydning for den norske modellen og fordeling i samfunnet. Hva vil de gjøre når strømprisen er høy og ulikheten vokser? I panelet møter du: Roger Bjørnstad, sjeføkonom, LO Øystein Dørum, sjeføkonom, NHO Kari Elisabeth Kaski, stortingsrepresentant, SV Tuva Moflag, stortingsrepresentant, Ap Ola Elvestuen, stortingsrepresentant, Venstre Ordstyrer: Tiril Rustand Halvorsen, rådgiver i Tankesmien Agenda

Tankesmien Agenda inviterer unge politikere og debattanter til å diskutere viktige og betente politiske saker. Første tema ut handler om hvordan fremtidens velferdsstat skal se ut. Har vi råd til å opprettholde den velferdsstaten vi har i dag fremover og kan den forbedres? Hvordan kan staten hente inn flere inntekter og skal vi kutt utgifter? Hvordan bør skattesystemet legges opp for å både sikre omfordeling og inntekt? På denne Agenda-kvelden vil du få høre lederen i Unge Høyre og lederen i AUF bryne seg på hverandre. I panelet møter du: Ola Svenneby, leder i Unge Høyre Astrid Willa Eide Hoem, leder i AUF Ordstyrer: Tiril Rustand Halvorsen, rådgiver i Tankesmien Agenda

Digitalisering i skolen skjer raskt, og det tas stadig i bruk nye digitale løsninger, verktøy og apper som registrer, lagrer og bruker barns persondata. Debatten om digitaliseringen av skolen har vært en diskusjon om for eller imot nettbrett. Det er imidlertid mindre oppmerksomhet om selve teknologien og forretningsmodellene bak de løsningene som brukes i utdanningssektoren. Hva bør gjøres for å hindre at personopplysninger kommer på avveie, enten fra kommersielle aktører eller i andre sektorer? Hvordan reguleres og kontrolleres innsamling, deling og bruk av elevenes persondata? Er kontrollen god nok, og hvem har ansvaret? Tankesmien Agenda lanserer sammen med Redd Barna et notat som beskriver dagens situasjon. I notatet har forfatterne foreslått konkrete tiltak, som kan styrke det offentliges forutsetninger for å tilrettelegge for god bruk av digitale løsninger, uten at det går utover kommunalt selvstyre og metodefrihet i skolen. Vi inviterer til debatt om hva slags retningslinjer som trengs i skolen, og om hvordan utdanningsmyndighetene bør forholde seg til teknologigigantene i skolen. I panelet møter du: • Hilde Nagell, rådgiver i Tankesmien Agenda • Finn Myrstad, medlem i personvernkommisjonen • Simen Sommerfeldt, forfatter av Bouvet-rapporten, «Digitalisering i skolen, har vi glemt personvernet?» • Edvard Botterli Udnæs, leder i Elevorganisasjonen • Halvard Hølleland, statssekretær i Kunnskapsdepartementet

Det internasjonale samfunnets tilbaketrekning fra Afghanistan førte ikke bare til en rask maktovertakelse fra Taliban, men det har også bidratt til en drastisk forverring av en allerede krevende økonomisk og humanitær krise. Økonomien i landet er i ferd med å kollapse. Rapporter om vold og overgrep, og terrorangrepene mot Sjia-moskéer viser at også Taliban har utfordringer med å ivareta sikkerheten. Befolkningen i landet lever i frykt for fremtiden. Vi spør: Har Norge sviktet Afghanistan? Hvilke forpliktelser har Norge og det internasjonale samfunnet når krigen nå er over? Vi har invitert: - Cecilie Hellestveit, folkerettsekspert - Brage Larssen, oberst, Forsvaret - Kristoffer Egeberg, forfatter av boken «Fredsnasjonen Norge» Sylo Taraku fra Agenda er ordstyrer. Samina Ansari fra Afghanistankomiteen holder åpningsinnlegg.

Oppdrettsnæringen har gitt kysten nytt liv, fått folk arbeid og skapt store verdier. Har det fjernet vår kritiske sans? «Havbruksnæringen utnytter havressurser som tilhører fellesskapet (…) Det er derfor rimelig at fellesskapet får en andel av den ekstraordinære avkastningen som skapes ved å utnytte denne ressursen». Så enkelt kan det sies. Det gjorde også det regjeringsnedsatte Havbruksutvalget, som anbefalte at vi i Norge bør innføre en grunnrenteskatt i havbruksnæringen. Lønnsomheten i næringen de siste årene har vært svært høy, og i økende grad tilfalt noen få, rike eiere. En grunnrenteskatt vil kunne bidra til en rettferdig fordeling av inntektene opparbeidet på våre felles ressurser, og dessuten bidra til et mest mulig effektivt skattesystem. Likevel ble det ingen lakseskatt, og forslag fra forskere om reguleringer av oppdrettsnæringen er blitt lagt i en skuff. Forfatterne Simen Sætre og Kjetil Østli skriver i en fersk bok hele fortellingen om oppdrettslaksen, og om de utilsiktede, oppsiktsvekkende og mektige konsekvensene av den fantastiske oppfinnelsen. De spør blant annet om hva som skjer når man plasserer et nytt dyr i fjorden, og hvordan det påvirker de andre fiskene og artene, fjordene og elvene? Hva skjer med forskerne som roper varsku, med dyrevelferden, føre var-prinsippet og skattepolitikken når myndighetene ønsker vekst? I panelet: Simen Sætre og Kjetil Østli Møteleder: Hannah Gitmark