Kan ungdom klandres for at de er dårlige på å planlegge? At de kanskje befinner seg i den samme klønete situasjonen igjen og igjen? Eller er det vi voksne som må håndtere ungdommene våre på en annen måte. Kanskje ikke alltid løse utfordringene dem og heller gi de mulighet til å kjenne på konsekvenser og lære seg å ta gode valg?