Hvordan plasserer internett seg i en mediehistorisk kontekst? Har internett gitt oss en ny type offentlighet, nå som alle kan ytre seg og opptrer som egne nyhetskanaler og redaktører?  På nittitallet var det tellerskrittene som var salgsvaren på internett, nå er det informasjon om oss. Har internett vokst oss over hodet – er det mulig å holde noe som helst hemmelig? Med professor i medievitenskap Henrik Grue Bastiansen og professor i medievitenskap Eli Skogerbø.

De første tiårene etter andre verdenskrig var de tradisjonelle medienes storhetstid i Norge. Staten hadde monopol på radio og tv og avisene var så partilojale at de ble omtalt som partipressen.  Kunne egentlig disse mediene fungere som en fjerde statsmakt? Med professor i statsvitenskap Øyvind Østerud og professor i medievitenskap Henrik Grue Bastiansen.

Det radikale uttrykket var sterkt på både høyre- og venstresiden i mellomkrigstiden. Mediene fløt over av skjellsord og rasistiske ytringer, særlig mot jødene. Til forskjell fra i dag var det både mainstream media og anerkjente politikere som støttet det de kalte rasehygiene. Med: Terje Emberland og Anders Granås Kjøstvedt.

Filmmediet ble umiddelbart møtt med moralsk panikk og sensur tidlig på 1900-tallet. På samme tid organiserte reklamebransjen seg og fant teknikker for å lure seg inn i hodene på folk. Hvilken betydning hadde disse to nye mediene for den norske offentligheten? Med Ove Solum og Ellen Cathrine Lund.

Fra slutten av 1800-tallet gikk Norge fra demokratisk krise til allmenn stemmerett på knappe 40 år. Hva var drivkreftene bak denne politiske forvandlingen? Med Eirinn Larsen og Odd Arvid Storsveen. 

Med trykkefriheten i grunnloven fra 1814, begynte arbeidsklassen for alvor å ytre seg offentlig. Nye aviser og foreninger sprang opp overalt. Men da de fremsatte krav om stemmerett, kom de i trøbbel med den rådende embetsmannsstaten. Med Mona Ringvej og Jan Eivind Myhre. 

Kai Østberg og Hilde Sandvik diskuterer hvordan opplysningstidens banebrytende idéer bredte seg om i Danmark-Norge på 1700-tallet. 

Tidsskriftene skapte en medierevolusjon på 1700-tallet, hvor informasjon, kunnskap og meninger spredte seg raskt og til en billig penge. En borgerlig offentlighet vokste frem, til nytte og glede for brede lag i befolkningen. Men i Ludvig Holbergs øyne artet det hele seg som en nasjonal skrivesyke. Med Mona Ringvej og Ellen Krefting. 

På 1400-tallet oppfant den tyske gullsmeden Gutenberg trykkekunsten. Norge fikk ikke eget trykkeri før i 1643, men hadde likevel tilgang på masseproduserte pamfletter, tidsskrifter og bøker. Streng sensur, bokbrenning og maktskiftet med reformasjonen fikk varige konsekvenser for norsk lesekultur og for det norske skriftspråket. Med Bente Lavold og Hilde Sandvik.

Med kristendommen og det latinske alfabetet kom skriftkulturen til Norge. Den ble helt avgjørende i styre og stell av landet. Skriftlige dokumenter hadde høyere troverdighet enn det muntlige ordet - til mange bønders store frustrasjon. Med Ole Albert Nordby og Hans Jacob Orning.