Nuclear war? Climate crisis? Energy crisis?  Is this the world as we know it?  This podcast episode looks at the current state of the world discuss how leaders may appeal to fear in an adequate manner. Drawing on insights from their newly published book on leadership and rhetoric The Three Fears Every Leader Has to Know: Words to Use in a Crisis, Bård Norheim and Joar Haga looks at a number of political leaders and business leaders and discuss how they speak to address fear.

24.februar 2022 kunngjorde Russlands president, Vladimir Putin, en "spesiell militær operasjon" i Ukraina, og startet med det en russisk invasjon av Ukraina. Putins taler er ikke umiddelbart tilgjengelige for et vestlig innrettet øre. Her drøftes hvilke retoriske overbevisningsstrategier Putin bruker i flere av sine mest kjente taler - fra talen på sikkerhetskonferansen i München i februar 2007, via taler i forbindelse med konfliktene i 2014 til flere av talene i forbindelse med invasjonen av Ukraina i 2022.

"Belite" ble i 2018 kåret til verdens mest bergenske ord, men hva betyr det egentlig å "belite seg"? Hvilke retoriske vurderinger bør en gjøre når en må gi seg og innrømme et nederlag? Det blir (mye) Bergen, bybane, Torbjørn Jagland og krig og fred og sånn.

Gjest: Dag O. Hessen, professor i biologi på Universitetet i Oslo   Hva skal en egentlig si for å vekke til engasjement og handling i møte med klimakrisen? Skal en appellere til frykt, formidle håp eller blir alt bare "blah, blah, blah"? Episode 41 diskuterer klimatoppmøtet i Glasgow og talene til Greta Thunberg, Boris Johnson og Jonas Gahr Støre. Vi snakker også om ansvar, demokrati, ozonlag og et mulig nytt parti - Nøysomhetspartiet.

Er det noe spesielt å tale til akkurat nordmenn? Her inspiseres Hurdalsplattformen, arven etter Lillehammer-OL, Kong Haralds taler og mye mer i jakten på tale-serumet som trengs for å vinne nordmenns gunst. Bård og Joar feirer episode 40 og utgivelse av boken "Kunsten å tale til nordmenn."

Valgvakene på valgnatten byr på et fascinerende retorisk rituale, nemlig partiledernes taler. Talene representerer også et kommunikasjonsmessig dilemma, for hvem skal partilederen egentlig tale til? Skal hun prøve å fyre opp det umiddelbart nærværende publikum av overstadig hengivne fotsoldater, eller skal hun vende seg mot de bredere lag av folket? Vi tar for oss Une Bastholms dansetrinn, Sylvi Listhaugs brøl, Bjørnar Moxnes freidige bruk av Leonhard Cohen-sitat og ikke minst Kjell Ingolf Ropstads saktmodige takknemlighet.

I denne episoden tar vi for de retoriske utfordringene som taperen står overfor. Hvordan skal en uttrykke seg når en har tapt eller er i ferd med å tape? Vi bjuder på svenske tapere, Nora Mørk og SK Brann og gir samtidig råd til politikere som må håndtere dårlige meningsmålinger eller valgresultat.

Hvordan skal en komme til orde og bli hørt, særlig i krisetid? Med utgangspunkt i Anders Johansens prisbelønte bok Komme til orde: Politisk kommunikasjon 1814-1913 fra 2019 byr vi på en diskusjon om hva som har vært adgangsbilletten til det offentlige ordskiftet til ulike tider. Vi ser på nåtidens taleideal om å være seg selv og hvilke utfordringer det kan gi for opptreningen av demokratiske reflekser. På menyen står både 1814, 1884, 1913, Erik Solheim, Manchester United Supporterklubb og Ishockey-VM i Latvia. Gjest: Anders Johansen, professor i sakprosastudier ved Universitetet i Bergen

Guest: Graham Stanton, Lecturer in Practical Theology at Ridley College, Melbourne What happens when a head of state apologizes for past misdeeds on behalf of a whole nation? In this episode of The Four Speeches we look at the Apology to the Stolen Generations from 2008 by newly elected Australian Prime Minister Kevin Rudd, and other similar apologies. Rudd`s formal apology to Australia`s Indigenous peoples was directed particularly to those who had been the victim of past government policies of forced child removal and assimilation.

Hva betyr det å "ta hverdagen tilbake" i et demokratisk perspektiv? I denne episoden av Akademisk karantene diskuteres det hvordan vi best kan forberede oss på overgangen fra krisetid til en slags forventet normaltilstand. Hva er i spill, og er det mulig avlære krisens appell til frykt og innøvd frihetsbegrensning? Vi får også vite hvilken frihet filosofen ville tatt med seg om han var strandet på en øde øy, pluss mye maktkritisk snadder.  Gjest: Einar Øverenget, professor i filosofi på Høgskolen i Innlandet