Kjære dagbok - det er 17.maifeiring på skolen og jeg trenger en pause.  Dagens episode har et helt spesielt innhold. Det handler om å ta livet til seg, ta det på alvor. Ta vare på seg selv. Ta en sjanse. Ta det mer rolig. Ta en fot i bakken. Ta å justere etter det som virkelig skjer, og ikke bare dure på videre. Kan det komme noe godt ut av det?.. Klart det kan! Alltid! Sees snart igjen!!!

Tittel: Nr 56  Kjære dagbok - "familien" diskuterer tær. Og til helgen er det holmenkollstafett. Mens valpen sover, er vi våkent opptatt av del 2 av temaet; hvem/hva er familien min. I dag er det barnas syn på saken.Hva synes de om egen familie? 

Kjære dagbok - Jeg gav mamma noe fint til bursdagen, og det er flaut å være ung og være et kulturmenneske! Maren har blitt mor igjen, til en fyr med fire bein og pels. Så hun er i tåka, så klart. Likevel, vi snakker om de dype strukturene som skaper familien. Vi snakker ikke bare med oss selv om dette, men vi tar med mor og datter også. Hvem er familien? Hva er det? Og er det noe som ligner mellom generasjonene? 

Kjære dagbok – livet mitt har stoppet opp og Øystein er teit, men veldig pen. En pod om kvinner og menn i hverdag og fest. Og om at barn tvinges inn i taita jeans og rosa strutt, eller blir født som superhelt, hvordan funker det der egentlig for oss? Vi holder oss til tomaten og får en liten fem-minutter privat snakk, midt inni her. Fordi, først med struktur i tiden er vi ekte fri!

Kjære dagbok - én skal gifte seg, den andre har akkurat oppdaget gleden ved å sove alene. Vi snakker om å ta tiden tilbake ved hjelp av tomater, om felling av trær og treet i ditt liv. Og om dette at noen liker trær som alltid er der, mens noen liker utsikt (og nye muligheter, kanskje..) Sett av tre pomodoros og hør på Livet Ass, det er deg vel unt.  

Kjære dagbok - det ble fest med tale, brus og pølser Vi snakker om ulike kategorier familier. Setter i bås både vårt eget og andres. Og vi sneier innom Erna på Geilo og hvordan det er å leve livet i eget kommentarer felt på Facebook.

Kjære dagbok – dette likte jeg da jeg var yngre. Før i tiden skulle man ikke snakke med barn om vanskelige ting. Det kunne lage arr på sjela. Nå vet vi bedre. Eller….? Finnes det fortsatt tabuer i familier. Temaer som man ikke snakker om?  Hva hvis egne erfaringer spenner ben på barnas opplevelser i eget liv, hvilke historier blir det? Og vi er så klart også innom Øde Nerdrum, og skipsforlis

Kjære dagbok – vi har høsta juletre, og jeg tror jeg har for mye dårlig samvittighet.   Hvilke historier forteller dere om deres familie? Er det felleshistorier eller har dere en hver? Vi snakker om hvordan slike historier skapes og får plass. Og om hvordan våre opplevelser som barn ikke bare blir familiehistorier, men historien om oss selv. Og hvordan historiene om familien, kan tas imot av foreldre.  Vi feirer ikke at vi er halvveis til 100, men så glemmer vi jo å snakke om kvinnedagen, også. Livet ass...  

 Hvor mange må det være rundt bordet før man kan kalle det «familiemiddag»? Hvilken rolle tar du rundt bordet, og hva er det egentlig lov til å snakke om? Noen mener at det finnes to slags menn, de som er ekle og de som ikke er det. Og dessuten, kidnappingsdrama med antiklimaks. Alt dette er ingredienser i Livet ass.

Hallo fra vinterferieland! Under det nye temaet; familie, snakkes det om å være blide og snille damer, som har andre i tankene, ofte! For ofte? Og hva kommer det av at det er slik? Er det arv? Har noen vist oss veien eller har vi funnet det ut helt selv? Hvordan bidra til den gode stemningen når det oppdages flekker av egg og kaviar på gulvet? Eller ungen sier ting du selv har lært er uhøflig?