I denne episoden snakker Tuva Nordland og Vibeke Kieding Banik fra Universitetet i Sørøst-Norge om deres nye bok om undervisning knyttet til Norges fem nasjonale minoriteter: jøder, kvener, skogfinner, romer og romanifolk/tatere. Det samiske urfolket er også tatt med i boken. Samtalen tar utgangspunkt i at det generelle kunnskapsnivået om disse gruppene er lavt blant både lærere og elever, og at skolen, som historisk sett har fungert som et assimilerende verktøy, i dag har et stort ansvar for å formidle denne delen av historien og denne delen av det norske samfunnet. For å bistå pedagoger som opplever tematikken som krevende, presenterer gjestene fem konkrete råd. Et sentralt og praktisk tips som trekkes frem er å flette minoritetshistorien naturlig inn i de etablerte temaene i historieundervisningen, for eksempel ved å inkludere skogfinnenes protestmarsj når man underviser om demokratisering på 1800-tallet, eller å trekke frem den jødiske motstandsmannen Bernhard Goldberg når temaet er andre verdenskrig. Her er det mange bra tips.

Dette intervjuet med Sunniva Holmås Eidsvoll, som er utdanningspolitisk talsperson hos SV, gir et dykk i partiets skolepolitikk og deres visjoner for fremtidens utdanningssystem. Eidsvoll uttrykker bekymring for økende prestasjonspress og fallende motivasjon blant elevene, og foreslår mindre fokus på karakterer til fordel for en mer praktisk hverdag. Hun forsvarer lærernormen som et kritisk verktøy for å sikre tette relasjoner og nok ressurser i klasserommet. Videre argumenterer hun for at skolen må tilpasses barnas naturlige behov for lek og fysisk aktivitet, særlig for de yngste elevene. Partiet ønsker også å prioritere skolemat og styrke de praktisk-estetiske fagene for å skape en mer inkluderende fellesskole.

I denne podcast-episoden diskuterer Jon Christian Fløysvik Nordrum, leder for opplæringslovutvalget og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, de nye reglene for fysisk inngripen i skolen som trådte i kraft i 2024 og 2025. Han forklarer at lovendringene gir ansatte en utvidet adgang til å bruke makt, ikke bare ved fysisk fare, men også for å avverge psykiske krenkelser og vesentlige forstyrrelser av undervisningen. Nordrum uttrykker bekymring for at rammene er uklare og at skolen nå har mer vidtgående fullmakter enn sektorer som helse og barnevern. Han understreker at fysiske inngrep alltid skal være en siste utvei og etterlyser mer systematisk forebygging og profesjonsetisk refleksjon i lærerkollegiet. Videre belyses sammenhengen mellom elevenes rettigheter, lærernes arbeidsmiljø og betydningen av inkluderende demokratiprosesser gjennom skoleregler. Kildene fremhever at en trygg skole bygges gjennom gode relasjoner og legitimitet fremfor ensidig bruk av tvang og disiplinære tiltak.

I denne episoden ønsker vi Elise Farstad Dupedal velkommen tilbake til podcasten, fire år etter hennes forrige besøk. Hun deler de oppsiktsvekkende funnene fra sin doktorgrad, et arbeid som har involvert analyse av gamle læreplaner og fag- og timefordelinger Elise snakker om det hun kaller "det skjulte skoleåret". Hun belyser hvordan ensrettet og smal prioritering av utvalgte deler av skolens innhold faktisk har en lang historie. Hun utfordrer myten om at økningen var et svar på PISA-sjokket, da vedtaket kom før PISA-resultatene. I tillegg dykker vi ned i hvordan utformingen av ungdomsskolen etter andre verdenskrig låste skolen til en akademisk kvalifisering. Dette ledet til den problematiske ideen hun kaller "Velferdsstatens akademiske kunnskapspolitikk" og "allmenndannelse som falsk universalisme". VI snakker selvfølgelig også om kunnskapsministerens forslag om endringer i småskolen.I denne episoden ønsker vi Elise Farstad Dupedal velkommen tilbake til podcasten, fire år etter hennes forrige besøk. Hun deler de oppsiktsvekkende funnene fra sin doktorgrad, et arbeid som har involvert analyse av gamle læreplaner og fag- og timefordelinger Elise snakker om det hun kaller "det skjulte skoleåret". Hun belyser hvordan ensrettet og smal prioritering av utvalgte deler av skolens innhold faktisk har en lang historie. Hun utfordrer myten om at økningen var et svar på PISA-sjokket, da vedtaket kom før PISA-resultatene. I tillegg dykker vi ned i hvordan utformingen av ungdomsskolen etter andre verdenskrig låste skolen til en akademisk kvalifisering. Dette ledet til den problematiske ideen hun kaller "Velferdsstatens akademiske kunnskapspolitikk" og "allmenndannelse som falsk universalisme". VI snakker selvfølgelig også om kunnskapsministerens forslag om endringer i småskolen.

Hvordan styres norsk skole? Hvilken påvirkning har OECD hatt på norsk skole og hvordan har det endret seg over tid? Hvilken styring har norske lærere og politikere på norsk skole? Jeg snakker med Simon Malkenes om hans doktorgradsarbeid og det han fant ut i løpet av det arbeidet.

Hvordan møter vi elever som utagerer på en måte som virkelig hjelper dem å vokse og trives? I denne episoden møter vi rektor Bjørg Liseth Pedersen, som leder en Ny-Krohnborg skole i Bergen. Hun deler innsikter fra egen praksis og understreker viktigheten av å se muligheter fremfor problemer, og ikke minst: Å møte elever med raushet, forståelse og kjærlighet. Vi snakker om hvorfor det er nødvendig å forstå både vårt eget toleransevindu, men også elevenes toleransevindu. Bjørg gir oss konkrete råd om hvordan lærere kan roe ned elever i vanskelige situasjoner, hvorfor straff og belønning sjelden fungerer slik vi tror, og hvordan vi kan inkludere elevene aktivt i å lage retningslinjer for samhandling på skolen. Episoden gir praktiske og inspirerende eksempler på hvordan hele skolens personale kan jobbe sammen som et lag, med et felles syn på elevens behov.

Hva må elever vite om atomvåpen i 2025? Er risikoen virkelig større nå enn under den kalde krigen? I denne episoden møter vi Knut Dæhli ved Oslo Handelsgymnasium, som advarer om en økende fare for at atomvåpen kan bli brukt igjen—og hvorfor konsekvensene kan være langt verre enn tidligere antatt. Vi diskuterer atomvinter, som kan føre til global nedkjøling og milliarder av dødsfall, og EMP-angrep som kan lamme hele kontinenter. Hvordan kan lærere snakke med elevene om denne alvorlige trusselen på en måte som er både realistisk og engasjerende, og hva kan skolen konkret gjøre for å gi elevene den nødvendige kunnskapen og motivasjonen til å påvirke framtiden? Vi ser på hvordan temaet kan integreres i ulike fag, fra samfunnsfag og historie til fysikk og filosofi, og diskuterer hvorfor lærere har et spesielt ansvar for å formidle både risikoene og løsningene knyttet til atomvåpen.

Hva skjer når elever får en dysleksidiagnose – kan det virkelig føre til bedre skoleresultater, økte utdanningsmuligheter og større trivsel? Og hvorfor er tidlig støtte så avgjørende? Hvordan går det for de elevene som akkurat ikke får diagnosen? Altså er like under grensen. Jeg snakker med post doc Kristoffer Ibsen ved Aarhus universitet som sammen med Søren Albeck Nielsen har sett på dette.

Hvordan ser god undervisning om og mot rasisme ut? hva innebærer det? Hvordan gjør man det i praksis og for ulike sammenhenger? Gjennom Ka’brasu-prosjektet har Raftostiftelsen og Møhlenpris idrettslag utarbeidet råd og prinsipper for god undervisning om tematikken, men hvordan ser dette ut i praksis? Jeg snakker med Andrea Magnussen, Michal Solomon, og Nora Mohammed som har tatt dette et skritt videre og utviklet et opplegg for å jobbe med tematikken på mellomtrinnet.

Hva innebærer kunstig intelligens og språkmodeller for skolen? Hva med hologrammer, VR, AR, og 3D-printing? Hvilke andre teknologier ligger der og venter for skolen? Hva kan alt dette bidra med til undervisningen vår?`Jeg snakker igjen med Marie Edin Solheim fra Innlandet fylkeskommune om hennes perspektiver på og bruk av teknologi i undervisningen.