Denne episoden oppleves som en av de viktigste episodene jeg har spilt inn. Ingvill Henmo, som jeg har kjent i mange år, har skrevet boka Flåttfronten, om borreliosestriden i Norge. I forordet skriver Ingvill: «Sommeren 2018 fikk Beate, kona mi, et rødt utslett på armen. Det var større enn det hun vanligvis får av et myggstikk, og det klødde ikke. Etter en stund var det borte, og hun tenkte ikke mer over det. Noe senere fikk hun mange forskjellige fysiske symptomer. Først voldsomme nakkesmerter, som ikke liknet noe hun hadde opplevd før. Så vondt i et kne, som hovnet litt opp. Deretter kraftig tinnitus, først i ett, så i begge ører. Etter hvert som symptomene avtok i løpet av noen uker, kom stadig nye. Kneet var fortsatt vondt og hovent da hun i tillegg fikk smerter i hoftene, den ene lysken og beina i den grad at hun til slutt så vidt klarte å gå noen hundre meter per dag. Utpå høsten klarte hun ikke lenger å forelese ved OsloMet, der hun er førsteamanuensis. Hun tok permisjon fra storbandet, som hun dirigerte, og ble etter hvert avhengig av hjelp til det meste. Fra å ha vært en svært aktiv person som var ute på jobb eller med storbandet det meste av uka, var hun nå hjemme, herjet av uforståelige smerter."Morgenbladet skriver: Oppsummerer den norske flåttdebatten fra et pårørende -perspektiv. Og det er akkurat det Ingvill har gjort: Grundig, empatisk og ikke-partisk innlegg i debatten som er så intens, smertefull og betent. Vi snakker også om vår felles lidenskap for Inderøyasodd , men først og fremst om hvor ensomt det kan være når man er syk og pårørende til en som lider av en ikke-status sykdom, og hvor skremmende det er at den utsatte ikke får tilstrekkelig hjelp. https://www.morgenbladet.no/boker/oppsummerer-den-norske-flattdebatten-fra-et-parorendeperspektiv/9831725https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/familie-og-helse/medisin-og-sykdom/flattfronten-9788230369913

I denne episoden har jeg gleden av å ha skribent, formidler og forfatter Siri Lindstad. som gjest. Vi snakker om hvordan vi møttes for mange år siden for å lage skeive arrangementer på BLÅ. Og om Siris virke som skeiv formidler. Vi snakker om TV-serien L-word og Siri gjør meg oppmerksom på at hun er mer opptatt av snakke om "å_komme_inn"_- som en mer inkluderende praksis enn å komme ut.. Og vi får høre om hvordan den siste utgivelsen hennes : ´´´På spøkelsessiden. Skeive liv 1945–1952. - ble til bok. Vi diskuterte er det noen signifikante forskjell på skeive relasjoner - kontra hetero-relasjoner - og er du interessert i våre refleksjonerm hør hele episoden ferdig :-)Her er en link til https://www.ark.no/produkt/boker/dokumentar-og-faktaboker/pa-spokelsessiden-9788299838221?gad_source=1&gad_campaignid=23117369649&gbraid=0AAAAAD22RQGodcykZHfZqFVjipi556ufv&gclid=Cj0KCQjwornRBhCrARIsAON5exGI-jwJnRadmEJ8UPVDLWjSR3R9_1XZwtXinPDeaOhshZvaSiYcTtgaApHBEALw_wcB

I denne episoden har jeg besøk av forlegger og redaktør Sonja Dalseth. Hun gikk fra å være redaktør i et veletablert forlagshus - til å starte det lille forlaget Måken forlag i 2023. Det ville jeg vite mer om. Det er modig og dristig og jeg heier på alle som følger drømmen sin. Sonja vokste opp på Dombås og forelsket seg i jenter på ungdomsskolen; hun savnet skeive forbilder og skeiv litteratur. Hun turte ikke å gå på biblioteket for å låne bøker om det å være skeiv, fordi bibliotekaren kjente moren hennes. Og nå gir hun ut stadig flere skeive titler. Vi snakker om hvordan det er å drive et lite forlag, om fordommer mot å publisere på eget forlag, og ikke minst om den siste utgivelsen, novelleantologien Det ingen andre veit, der også jeg bidrar med en novelle. Lytt og la deg inspirere til å skrive og lese.Her er link til Måken forlag der du kan bestille bøkene vi snakker om: https://www.maakenforlag.no/Og her er link til pansori forlag som utga romanen Det lille vi vet om mamma.  https://www.pansori.no/pansori-forlag/

Influenser Tonje Garvik ble kjent da hun deltok i og vant Farmen i 2018. Hun og kjæresten, Lene, ble et av Norges mest profilerte par. Tonje har kjent på skam og sårbarhet knyttet til det å innse at hun er lesbisk, og etter Farmen ga hun ut boka Skeiv, der hun deler egne erfaringer og andres fortellinger om å komme seg fra skam til anerkjennelse. Nå er hun aktuell med en novelle i novelleantologien Det ingen andre veit, utgitt av Måken forlag og Forfatterkollektivet 7. Vi trenger skeiv litteratur og skeive forbilder – alt dette og mer til snakker vi om i denne episoden.

I denne podcastepisoden snakker forfatter Helene Uri om hva hun tenker og føler i etterkant av utgivelsen av I mitt lune hi. Hun tar opp hvordan mottagelsen har forandret livet hennes, om at hun ikke er et offer, men at responsen har gått kraftig inn på henne. Hun vil først og fremst reflektere over hva slags debattklima vi har, og hvordan vi skal kunne snakke sammen selv om man er uenig i de valgene hun har tatt.

Familieterapiutdanningen på VID, inviterte Ole Jacob Madsen til seminar om Hvordan psykologi har meldt seg på stadig nye samfunnsområder og konsekvenser av denne utviklingen. I etterkant av hans foredrag, tok vi en podcast-samtale som kommer her. Jeg har med glede og nysgjerrighet fulgt han, lest han, hørt og denne gang fikk jeg anledning til å snakke med han.

I denne podcasten har jeg besøk av en tidligere student, Turid Foss, som jeg kjenner som en erfaren, klok og dyktig familieterapeut. Jeg har fulgt henne i flere omganger som veileder. Da  Turid opplevde en livskrise, og ble psykotisk - og hun opplevde psykiatrien fra innsiden. -Hun har i ettertid skrevet og forelest om sine erfaringer, blant annet - i en bok om narrativ terapi - hvor hun har skrevet en tale til psykiatrien.  I boken Terapi som samarbeid av Geir Lundby (2009) forteller hun hvor betydningsfullt det har vært å holde fast i også hennes historier om å det å også være frisk. Hvor ensidig og krevende  det blir - når man først blir syk, at hele fokuset blir kun på det syke. Hun skriver:  «Bare vi husker at det er generell kunnskap, som kan stå i fare for å overskygge den unike og lokale kunnskapen folk har om sitt eget liv. Diagnostisering innebærer definisjonsmakt. Hvis vi ikke passer på at definisjonsmakten er der den skal være, hos folk sjøl, går det gjerne galt. Jeg tror det er i det øyeblikket at vi gjenkjenner så mye at vi tror vi vet, og glemmer å spørre, at vi er på ville veier.» Hun skriver på slutten av artikkelen i sin tale til psykiatrien (side 116): «Det er mer helse i gode spørsmål enn i opplagte svar. Husk hvem som vet mest om seg selv og hvor definisjonsmakten bør ligge!»

Noe av det som har vært inspirerende for meg med kveldsmatpodden - har vært å få gjester jeg ikke kjenner. Lene Auestad har jeg møtt en gang før, da i hennes eget bursdagsselskap. Ellers har vi bare fulgt hverandre på Facebook - og jeg har lest noen av tekstene hennes - og noe av det hun har oversatt. For meg, kompliserte teorier, men avgjørende fordi de løfter samfunnsdebatten over på sentrale temaer som rasisme, utenforskap, psykoanalyse og litteratur med mye mer. I samtalen gledet meg over å snakke med Lene, om det å være en intellektuell, en dedikert med et genuint politisk engasjement.  «Lene har skrevet en rekke artikler, med interesseområder innenfor kritisk teori, fenomenologi og psykoanalyse. Hun stiftet den tverrfaglige og internasjonale konferanseserien Psychoanalysis and Politics i 2010. Konferanseserien har som formål å tematisere hvordan aktuelle politiske problemstillinger fruktbart kan analyseres gjennom bruk av psykoanalytisk teori.  Serien er tverrfaglig; den oppfordrer til teoretiske bidrag og historiske, litterære eller kliniske kasus fra filosofer, sosiologer, psykoanalytikere, psykoterapeuter, gruppeanalytikere, litteraturvitere, historikere og andre.» Wikipedia https://lawritings.net/interviews/ildsjel-med-blikk-for-verden/ https://www.utrop.no/nyheter/ansikt-i-fokus/344705/

Før jul var jeg på en forestilling med Caroline Hawkins Skjørshammer, som hun kalte Sorgsirkler og Såpebobler.  I invitasjonen skrev hun: « Om hvordan sorg oppleves, tar form, bearbeides og transformeres i kroppen. En tilbakevendende bølge, sirkulering og resirkulering av andres og egne, gamle og nye sorger gjennom tegning, lyd, bevegelse, dans og strukturer i rommet.»  Selv  opplevde jeg forestillingen som både eksperimentell og berørende. I denne episoden snakker vi om dans, kropp, språk og relasjoner på måter som likner det jeg tror er Carolines eget kunstuttrykk: svevende, bevegende, utforskende og  konsis. Caroline har også studert psykologi og familieterapi - og er opptatt av å bake faget inn i arbeid med dans og kunst. Vi snakker også om det å leve som skeiv danser - om hvordan hun som ung ballerina opplevde at det manglet mangfold i dansekunsten. Jeg ble klokere av samtalen med Caroline.   

I denne episoden snakker gjestepodder, Synne Sun Løes, med den prisbelønnede forfatteren Hilde Hagerup. Høsten 2023 kom Hilde ut med romanen «En annen barndom». Hilde er født inn i en kjent forfatterfamilie. (Klaus Hagerup til far og Inger Hagerup til farmor … Og det er også mange andre forfattere i Hagerup-familien.) Selv debuterte Hilde i 1998 med ungdomsromanen «Bølgebiter» og har gitt ut en lang rekke bøker for både barn, ungdom og voksne – både skjønnlitterær og sakprosabøker. Hilde og Synne har skrevet bøker i samme tidsperiode (siste 25 år), og de har også vært «konkurrenter». I 2002/2003 var de begge nominert til Bragepris og Kritikerprisen for barne-og ungdomslitteratur. Synne fikk Brage, og Hilde fikk Kritikerprisen.  I denne uformelle samtalen (over tomatsuppeskålene) snakker Hilde og Synne om: Hildes siste roman, skriving og lesing, barndommens betydning i livet, hvorfor det er spesielt fint å skrive for barn og ungdom, hvorfor absolutt alle bør gå i terapi (syns Hilde), «forfatterfamilien», alkoholens forlokkende rus og skadelige bivirkninger, hvorfor en finstemt sans for detaljer kan gi livet både dybde og mening - og om hvor befriende det er å bli gammel (dame). På tampen av samtalen leser Hilde opp diktet som farmoren, Inger Hagerup, skrev: «Alt er så nær meg».   Bøker som omtales i samtalen er: «En annen barndom», Hilde Hagerup, Oktober Forlag. 2023. «Det kommer en pike gående», Inger Hagerup, Aschehoug & Co. 1965. «Like fint å jobbe som å danse – Om Klaus Hagerup», Hilde Hagerup, Aschehoug. 2021. «Alt er så nær meg – Om Inger Hagerup», Klaus Hagerup, Aschehoug & Co. 1988.