Vi lever i en gal, gal, gal, gal verden!It's a Mad Mad Mad Mad World (1963) er ikke bare en komediefilm, det er en episk road movie som samler alle de legendariske komedieskuespillerne fra det gamle hollywood i en lang film. Filmen blir som en gigantisk avslutning på den klassiske hollywoodfilmen og den klassiske komediefilmen før den nye gullalderen kommer. Filmen er stappfull av elleville stunts, humor som strekker seg fra slapstick til kjappe replikker, og selv med et enormt cast så klarer den sømløst å klippe fra en komisk situasjon til en annen. Filmen er også filmet på 70mm og ser fremdeles helt utrolig ut. Likevel klarer den å se nærmere på galskapen i mennesket, grådigheten, og forskjellen mellom samarbeid og konkurranse.

"Have a beer mate!"I 1971 blir Wake in Fright presentert på Cannes filmfestival, og deretter blir den introdusert til verden. Filmen sjokkerer publikum, en evne filmen fremdeles har til den dag i dag. Den setter i gang en bølge av filmer i Australia, og gir håp til unge filmskapere som senere blir store navn i industrien. Wake in Fright ser nærmere på John Grant som er fastlåst som lærer uti bushen. Det er juleferie og John skal endelig tilbake til sivilisasjonen og kjæresten i Sydney, men på turen ender han opp i den lille landsbyen "The Yabba". Der mister han alle pengene sine på gambling, og ender opp i en desperat situasjon. Wake in Fright er ikke bare en god film, den er høyst relevant, ikke bare i Australia, men i Norge, og verden. Den tar for seg avhengighet i alle sine former, machokultur, lengsel etter menneskelig kontakt, vår iboende ondskap, og de onde sirklene som vi så lett kan havne i. Dette er en film man må se iløpet av livet.

The Holy Mountain (1973) er en like stor film som tittelen impliserer. Det er en monumental bragd av regissør og manusforfatter Alejandro Jodorowsky, som er et navn som ofte nevnes i samme åndedrag som David Lynch og Luis Bunuel. The Holy Mountain er en reise gjennom et abstrakt landskap med symboltunge og tettpakkede bilder, men som til tross for sin abstraksjon inneholder noe universelt og relaterbart. Man trenger ikke forstå The Holy Mountain, men heller oppleve den. Filmen ble i sin tid en kultklassiker, og bærer fortsatt denne tittelen, men relevansen går ikke ut på dato. Filmen inneholder en potent kritikk av kapitalisme og konsumerismen, krig og massakre, men også hippybevegelsens passivitet og fluktforsøkene i dop og alternative livsstiler. Denne gangen er vi så heldig å ha med oss Tor Henrik Melle som gjest, mannen som introduserte oss i Klassisk til dette mesterverket av en film.

Sytti- og åttitallet bød på en ny type komediefilm som hadde enorm populæritet, nemlig "spoof"-filmen. Og Zucker-brødrene og Jim Abrahams var i en periode tre konger innenfor denne sjangeren. Top Secret fra 1984 kan sies å være et av deres beste verker sammen med Airplane og The Naked Gun. Filmene er en god blanding av sjangerparodi, godt gjennomførte gags på høyt teknisk nivå, og latter fra start til slutt. Det finnes en forståelse for kamerabruk og utsnitt som kan minne om stumfilmkomediens glansdager, med en dialog som inneholder en vits per sekund. Val Kilmer spiller en fantastisk parodi på Elvis i denne periodefilmen som tar plass under den kalde krigen, men som likså godt kunne vært satt til krigens dager. I denne episoden har vi med oss Magnus Meling og Aron Seim til å snakke om denne glemte komedieperlen, og gå gjennom "spoof"-filmens storhetstid og dens fall.

Klassisk! har laget et kommentarspor til mesterverket Psycho av Alfred Hitchcock. Mathias, Julian og Gudmund tar deg med gjennom denne klassiske filmperlen og diskuterer alt fra cinematografi til seriemordere og til skapingen av Psycho. Sporet er synket opp til filmen, og starter når Universal logoen begynner å fade ut (på blu-ray/DVDen skal dette være rundt 19 sekunder inn i filmen).

Klassisk! - en filmpodkast har allerede fylt år i mars, men for å markere anledningen har vi (litt sent) gått tilbake til “røttene” våre og sett nærmere på et av Hitchcock sine mesterverk: Psycho (1960). I tillegg til denne episoden har vi spilt inn et kommentarspor til filmen som du absolutt bør få med deg om du er en fan av Psycho eller bare vil vite mer om filmen.  Svart-hvitt perlen Psycho trenger neppe noen introduksjon. Hitchcock var så etablert som en filmskaper kan være på slutten av femtitallet, og helt ut av ingenting gikk han fra “blockbuster” til “indiefilm” på et drøyt år. Han viste at selv “de gamle” kunne gjøre nyskapende ting, og likevel kan man se på Psycho som en kulminasjon av alt Hitchcock har gjort opp til 1960. Filmen har vært inspirasjonskilde til ufattelig mange filmer og TV-serier siden, og har vært hedret og omtalt helt siden den gikk på kino på sekstitallet. En absolutt klassiker om det finnes. I denne episoden diskuterer vi blant annet inspirasjonskilden til Psycho boken og filmen, seriemordere generelt og vår fascinasjon ved dem, slasherfilmens begynnelse og fortsettelse, de ulike oppfølgerne, TV-serien og remaken av Psycho.

Den japanske avant-garde-filmen Woman in the Dunes (1964) er et vidunderlig eksempel på film som banebrytende kunst. Nybølgen slår om seg på verdensbasis og Japan er intet unntak. Samtidig er det forskjellige impulser, bølger, og kunstnere som eksperimenterer med, blant annet; film. Regissør Hiroshi Teshigahara er en av disse, manus- og romanforfatter Kôbô Abe er en annen. Woman in the Dunes er et mesterverk i helheten av sine deler. En vidunderlig disharmonisk, abstrakt og merkelig musikk som skaper en uro. Nydelig fotografi av høyt teknisk og kreativt nivå. Skuespill og regi som gjør adaptasjonen verdig formatet og hever stemningen og atmosfæren. Woman in the Dunes kan beskrives som et vakkert mareritt, med en enkel historie som byr på kompleksiteter og abstraksjoner. Vi diskuterer tema som frihet, slaveri, fremmedgjøring, og mye annet.

Vi avventer med vår annonserte jubileumsepisode og sniker inn enda en science-fiction-episode. Star Trek: The Motion Picture (1979) var en gjenoppliving av kultserien fra sekstitallet i filmens format. Denne første filmen ble an av seks filmer med det originale mannskapet fra starship Enterprise, og skapte også rom for de mange nye TV-seriene i Star Trek-universet. The Motion Picture skiller seg ut fra de andre filmene i serien, og skiller seg også ut fra sci-fi-filmer fra sin egen tid. Den ligner mer på 2001: A Space Odyssey, med sitt rolige tempo, fokus på spesialeffekter og det visuelle, og en god historie som fokuserer på utforskning, vitenskap, og filosofiske spørsmål. Regissert av den legendariske Robert Wise, musikk av Jerry Goldsmith, effektarbeid av Douglas Trumbull, og vitenskapskonsulent Isaac Asimov, gjør Star Trek: The Motion Picture til en spektakulær film som tar verdensrommet på alvor. Motion Picture er en herlig odysse som tar seg god tid til å gå inn i detaljene og vise det klassiske crewet fra sin beste side.

Steven Spielberg trenger ingen introduksjon, men hans debutfilm fra 1971: Duel, trenger kanskje det. Før Jaws, før E.T., før legendestatusen var Spielberg en unggutt i Hollywood på utkikk etter sin åpning til å regissere en film. Etter noen TV-episoder fikk han muligheten til å lage TV-filmen Duel som er skrevet av sci-fi- og fantasy-veteran Richard Matheson, kjent blant annet fra bøkene: I Am Legend, The Shrinking Man, og manusarbeid på The Twilight Zone, Star Trek, og Roger Corman sine Poe-filmer. Duel er en enkel historie om en mann på vei gjennom ørkenen. Når han kjører forbi en lastebil blir det starten på en jakt mellom katt og mus. Med Spielberg sin geniale regi og Matheson sitt fantastiske manus blir noe så enkelt som en duell på veien til noe helt unikt som åpner opp for diskusjon og tolkning. Filmen har en helt unik rytme og atmosfære som hypnotiserer deg og drar deg med på denne reisen gjennom ørkenen.

Ingeting er så synonymt med amerikansk film som western-sjangeren. Fra tidenes morgen har den hatt sin plass i filmhistorien, og er en del av skapelsesmyten i statene. To viktige navn dukker opp tidlig i sjangerens utvikling: John Ford og John Wayne. En foran, og en bak kamera. John Ford er kanskje en av de viktigste filmskaperne i amerika, og var med på utviklingen av western-sjangeren, og her kommer The Searchers inn i bildet. Filmen er et slags helhetlig portrett av livet på prærien, og livet i den "ville vesten". Alt fra bryllup til heseblesende skuddvekslinger mellom cowboyer og indianere får vi se iløpet av snaue to timer. Men filmen bærer også et preg av kritikk mot sjangeren, og nyanser som tidligere ikke fantes. Filmen blir en slags bro mellom det klassiske romantiske bildet av vesten, og det senere mer brutale bildet som spaghetti-western filmene skulle male. The Searchers inneholder det beste av to verdner: det romantiske og vakre fra de gamle filmene, og et moderne mer nyansert portrett av karakterer og de forferdelige hendelsene den ville vesten hadde å by på. Storslagen cinematografi, fantastiske stunts, triste såvel som komiske øyeblikk, og en uhorvelig mengde one-liners fra legenden John Wayne. The Searchers er et tidlig eksempel på hva sjangeren kunne by på for fremtiden, og er vel verdt et tilbakeblikk. P.S. Dette er vår første videopodkast med noen små tekniske problemer her og der. Vi håper likevel dere nyter episoden.