Fagekspertisen – Elisabeth Evje psykolog – har talt, dvs skrevet kronikk i Aftenposten sist lørdag . Hun er rystet over nedleggelsen av eldreombudet. Nemlig. Hun beskriver hvorfor . Saklig og tungt. Ikke bare innenfor sitt fagområde, men som samfunnsborger.Ingeborg Moræus HanssenIngeborg er engasjert i samfunnsspørsmål omkring kultur og media.Blogg: http://ingeborgmh.no/Twitter: https://twitter.com/ingeborgmh

Noen av oss har vært så heldige at vi har hatt som oppgave å skape møte mellom lerret og sal, podiet og benkeradene, skjermen og sofaen – mellom kunsten og publikum. Den fremste var Toppen Bech . Hun formidlet ikke bare kontakt mellom skjermen og seere, nei hun skapte møtet mellom landet og folket.Ingeborg Moræus HanssenIngeborg er engasjert i samfunnsspørsmål omkring kultur og media.Blogg: http://ingeborgmh.no/Twitter: https://twitter.com/ingeborgmh

Hver helg er aviser fulle av annonser om reiser. Ikke minst til land og riker og elver og strender langt herfra. De er kostbare – selv uten luksusgradering. Veldig dyre. I vinter har det vært påfallende mange.Ingeborg Moræus HanssenIngeborg er engasjert i samfunnsspørsmål omkring kultur og media.Blogg: http://ingeborgmh.no/Twitter: https://twitter.com/ingeborgmh

Trygve Hegnar er en imponerende journalist. Han har stor respekt. Vi trenger ham i norsk debatt. Ikke minst – han provoserer stadig, og det er sunt. Også for oss.

Det er mye turbulens omkring folkesdomstolen i Haag. Til de grader dreier det seg om storpolitikk. Vi prøver så godt det lar seg gjøre å forstå hva den siste avgjørelsen , dommen, innebærer. For egen del må jeg tilstå at dette må jeg overlate til større hjerner og ditto innsikt. For dette har konsekvenser med blodig innhold dessuten.

10. desember hvert år er å benke seg foran Tv for utdeling av Nobelpriser – i Stockholm og i Oslo. Slik også denne gangen – sist søndag. Nå vet vi hvem som tildeles hva og hvilken og hvorfor. Det er ingen overraskelser i så måte. Men likefullt sitter man fjetret

Gjennom et langt liv i offentligheten, som folkevalgt, som kinodirektør, som skribent og nå som samfunnsdebattant , blogger og podder (!) har jeg alltid lagt meg til den vane ( og sikkerhetsventil) å lese og lytte til dem jeg er dypt uenig med.

Vi møtes ved kaffebordet tidlig på hverdager. Vi er gode venner som tar vare på hverandre. Ingen av oss er barndomsvenner, heller ikke ungdomsvenner. Vi har blitt en trofast gjeng med godt voksne i pensjonsalderen. Utgangspunktet var, og er delvis fortsatt, at vi svømte i Frognerbadet om morgenen. Nå har vi gradvis trappet ned, mer eller mindre frivillig, men fortsetter å stå opp tidlig for å møtes. Vi setter i gang dagen sammen. Vi har egentlig god tid, selv om vi later som vi har det travelt. Det er viktig for oss. Vi har veldig ulik bakgrunn, ulike yrker, og forskjellige meninger om det meste. Det er nettopp det som er poenget.

Her snakker vi om kanaler og skjermer og nettsider og informasjon. Og aviser side på side. Det blir for mye for meg. Dagen starter med å hente aviser på trammen mens NRK Nyheter TV allerede er på. Tilbake i sengen med kaffe og helsekost, piller og tran – så er avisen oppslått samtidig med Ugo Fermariello snakker til meg fra skjermen. Man multitasker med hodet og hjernen. Ved min side ligger mobilen klar tilfelle beskjed og hilsen. De kommer mens man altså følger med på verdens undergang og annet nytt både på fanget og der borte på skjermen. Man må jo få siste nytt ! Pluss været – for å være forberedt på sykkel eller bil , ull eller regn.

Det har vært et jubileum i mitt liv. . Visste ikke at 85 år markeres som jubileum. Selv hadde jeg hatt stor 80 årsfeiring og tenkte at det var det – i påvente av 90års bursdag. Men et hint om at jeg ville fremstå med bilde i avisen under Avdeling RUNDE ÅR, . så skjønte jeg det ville bli alvor.