Er hvile det samme som søvn? Eller sofa, skjerm og serier? ELLER kan det hende at hvile er uendelig mye mer? Og at det skjer uendelig mye mer med oss som mennesker i hvilemodus enn det vi tørr å tro? Å hvile er nedprioritert, nedsnakket og nærmest skamfullt i vårt rastløse prestasjons-samfunn. Vi er på evig søken etter løsninger, fremdrift, forandring og effektivitet, da føles en ukentlig hviledag fullstendig i veien.

Men hva om hvilen skulle være en kilde til ditt potensial som menneske, og et sted som i seg selv vrimler av liv? Ja hva om vi går glipp av selve livet når vi hopper bukk over hvilen?? 

God lytt!