Hvordan balanserer man mellom å bygge seg et navn for å profilere politikk og gjennom sak profilere seg selv som politiker? Peder Lofnes Hauge er leder i Noregs Mållag, og jobber daglig med å løfte nynorsken ved å ta plass i media som Peder. I sin tidligere rolle som politisk rådgiver for byråd Erlend Horn i Bergen var jobben å bygge Erlends navn og sakseierskap. Hvordan gjorde de det? Hvordan balansere sitt eget engasjement og rolle som politiker med å løfte en annen opp i front? Vi snakker også om nynorsk og den uadskillelige forbindelsen mellom Venstre og målsaken de siste hundre år. Hvorfor bruker Peder selv så mye tid på å kjempe for nynorsk og hvorfor er det "grunnleggende liberalt"?